2018-08-15
Norge har alltid hatt et noe anstrengt forhold til spillindustrien. Mens våre nærmeste naboer og feriedestinasjoner har hatt landbaserte casino i mange år, har dette tilbudet aldri kommet til hit.
Spilleautomatene, eller de «enarmede bandittene,» ble lansert i USA allerede på 1800-tallet og historiene om disse enormt populære spillene er mange. De første spilleautomatene kom til Norge fra Finland rundt 1930. Dette var de berømte knipsekassene som mange av oss husker gav inntekter til blant annet sjøredningen.
På 1990-tallet fikk selskaper med «allmennyttige formål» anledning til å plassere ut automater. Før disse igjen ble forbudt i 2007 og lagt under enerettsmodellen, hadde omsetningen kommet opp i over 26 milliarder.
I dag er det kun bingo som andre enn monopolisten kan tilby. Politiske partier som FrP og Arbeiderpartiet henter millioner til sine partikasser gjennom bingoaktiviteter.
Fra rundt millenniumskiftet har det vokst fram en spillindustri som omsetter for milliarder på nett. Med bedre internett, flere og bedre spilleverandører og sterkere lisensordninger, har antall seriøse casino vokst i rekord fart. Industrien har blitt så stor at den vanlige bruker vil ha en utfordring med å finne det casinoet som passer best for seg. Casinoveiledere som topp10casinoer fyller derfor en viktig funksjon i markedet. Dette er «kjentmenn» uten eierskap i spillselskapene som veileder nye og etablerte spillere slik at de enklere kan finne fra i casinojungelen.
Mens Sverige har lykkes med å få frem mange gode casinoer og spillutviklere, har Norge ikke brukt mulighetene som industrien har gitt. Svenske produsenter som NetEnt er i dag verdensledende på spillutvikling. Spillselskaper som Unibet, Betsson og Mr Green er alle eksempler på satsninger som samler tusenvis av spillere og millioner i omsetning.
Istedenfor industriutvikling har vi satset på enerettsmodellen, dårlig samvittighet og forbud. Det er lov for nordmenn å spille hos internasjonale casino, men de har ikke anledning til å markedsføre seg i Norge. Hvorfor skal vi akseptere konkurranse som gir bedre tilbud når vi har en monopolist som vet best?